Og det har vi innsett for en stund siden; "gamlemåten" fungerer ikke for oss!
Etter år med prøving, venting, håp, nederlag og fortvilelse sitter vi fortsatt her uten barn. "Lillerommet", som jeg gleder meg til en gang å kunne kalle barnerommet, står der og venter. Det går raskt mot en ny jul med alle andres barn, julegaver til alle andres barn og nye uker med venting.
Vi har fullført vår første ICSI (offentlig) med totalt 6 perfekte embryo satt inn (1 fersk, 5 frys), og ingen av de ble noe mer enn noen få celler. Hvert forsøk har vært forskjellig med symptomer som tolkes i alle retninger, smerte, forventning, glede og tårer... Men håpet lever i aller høyeste grad! Sett i perspektiv har vi tross alt hatt et befruktet embryo nesten hver måned, og DET er jo egentlig ikke så værst. Biologien ser altså ut til å fungere så langt, vi trenger bare litt superlim på blastocysten! :)
Så kjære julenisse, i år ønsker jeg meg en ny GPS til storken min!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar