Når vi gikk inn i tilværelsen som ufrivillig barnløse ble hele verden snudd på hodet. Plutselig visste vi hvorfor vi ikke fikk det til, og det skjedde veldig brått. Mistanken lå der, det var jo derfor vi ba om utredning, men det kom som et sjokk og tårekanalene mine var utømmelige. Perioden som fulgte var tung og jeg kunne gråte hele tiden; på jobb, på bussen, i bilen, på toalettet... hvor som helst.
Jeg kjenner fortsatt på sorgen og tårene kan til tider komme litt uforvarende på. Jeg forsøker å la kamplysten få mer plass enn sorgen, men de tunge tankene ligger alltid der og ulmer.
Vi involverte en del personer rundt oss i prossessen, men ettersom månedene har gått snakker vi mindre åpent om dette. Det blir rett og slett for tungt. Og det er dessverre noen jeg angrer på at jeg har involvert...
Ønskebarn har en veldig fin brosjyre om det å være ufrivillig barnløs, og jeg anbefaler alle som kjenner noen som går igjennom denne krisen å lese denne. Det er vanskelig å forstå og like vanskelig å forklare, men kanskje denne kan hjelpe ett skritt på veien.
Du kan laste ned eller bestille den her:
Om sorg og omsorg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar