Og jeg vet så godt at det bare er å pine seg selv unødig, at det ikke er noe vi kan gjøre noe med, at vi gjør alt vi kan, at legene gjør hva de kan. Resten er opp til naturen... Den #**<#% naturen!! Jeg er vant til å jobbe hardt og målrettet mot et mål, vant til å være miss fix-it, ordne opp, løse problemer og gå videre. Så da å sitte med hendene toet, å måtte sette all min lit til at andre mennesker skal gjøre meg gravid, faller virkelig ikke lett for meg.
Jeg må innrømme at Google har vært en kjær venn. Jeg har googlet som aldri før dette året, med de merkeligste kombinasjoner av ord, og jeg må jo humre litt av tanken på overvåkning av internett. Om noen skulle lure på mine hensikter her i verden tror jeg sannelig de hadde vurdert min tilregnelighet. (IVF, ICSI, sannsynlighet, bivirkning, gravid, egg, spotter, dpo, embryo, blastocyst, blødning, symptomer, livmor, sperm... It goes on and on)... Et ganske ensformig interesseområde, ser det ut til! Hehe...
Så var det livmoren min som skulle til pers. Hva skjer der? Hva skjer etter at embryoet er satt på plass? Det er jo den tiden jeg vet minst om, alt i forkant er jo så grundig undersøkt, dokumentert og behandlet. I følge legene, and I quote: "livmoren din er perfekt og mer enn klar til å motta et befruktet egg". Perfekt. Klar. Det er dette vi har festet oss ved denne tiden, dette er snøret håpet har hengt i. Tross lavt antall sperm kunne de befrukte eggene med ICSI og gjøre meg gravid. Snøret har begynt å bli farlig rufsete i kantene...
Og så fant jeg denne videoen. En liten timelapse av en helt vanlig livmor og et lite embryo, en stjerne. Å se at livmoren hjelper til, den er en aktiv deltaker i å få embryoet til å feste seg, var veldig beroligende for min del. Jeg har tenkt på dette organet som en passiv mottaker, en som bygger et rede i forkant og så venter på at embryoet selv skal grave seg ned.
Så feil, og så deilig at det var feil.
Kroppene våre jobber med oss, ingen ting er passivt. Masse aktivitet! I mitt stille sinn tenker jeg at det da heller ikke er rart at vi kjenner "symptomer" på graviditet selv om det ikke går veien. Man får symptomene av medisiner (etter 5 innsettinger kjenner jeg tydelig forskjell på en vanlig syklus og en IVF- syklus... duste-Lutinus), og livmoren jobber for oss. Med to streker under svaret!
Er det ikke fantastisk? :)
Får du ikke sett videoen? Søk på:
The uterus moves the embryos for their correct implantation
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar