lørdag 7. mars 2015

Valg

Jeg har gjort det jeg aldri frivillig skulle gjøre. Jeg har tatt valget jeg aldri ville ta. Jeg har utsatt vårt neste forsøk.

Det føles absurd og jeg er definitivt ikke fortrolig med tanken, men valget er tatt og jeg har sagt fra meg plassen denne syklusen. Det var ikke med lett hjerte, foreløpig hater jeg avgjørelsen. Jeg håper bare det er verdt det. 

De siste ukene har vært ganske bra. Jeg har lagt det forrige dusteforsøket bak meg, hatt masse energi og vært "on fire" på jobb. Våren kommer nærmere, sinnet blir lysere og jeg har gleeeedet meg til å starte på neste forsøk. Yes, Synarela, bring it on! Samtidig fikk jeg forespørsel om videreutvikling på jobb med reise utenlands, og jeg sa selvfølgelig ja til dette, takknemlig for at de satser sterkt på meg selv om de vet at jeg planlegger og jobber aktivt for et annet liv. Så, i et anfall av klartenking ser jeg at dette kræsjer helt. Det vil si planlagt egguttak dagen etter at jeg kommer hjem igjen. 

La meg si det sånn, jeg kan være utrolig kreativ når jeg vil. I dialog med Riksen dro jeg det så langt som til at de kunne fakse resept på Ovitrelle (eggløsningssprøyten) til byen jeg skal være i. Der er det varmt og godt og siden Ovitrelle må oppbevares kjølig er det ikke et alternativ å ha den med i bagasjen. Setting av Gonal-f under middager med eventuelle tilhørende unnskyldninger, spraying på kveldene med tilhørende holde-igjen-nys (jeg må alltid nyse når jeg sprayer)... Dette skulle jeg klare! Så sa sykepleier at "hvis ikke alt går etter planen blir forsøket i værste fall avbrutt". Og her var det STOR  feilmargin! 

Jeg satt igjen med to valg: avlyse tur eller utsette forsøket. 



Dere som leser og er i samme prossess vet hvor vanskelig dette valget er. For de jeg snakket med som ikke strever med å få barn var valget innlysende. Irriterende nok ser jeg fornuften, og jeg må innrømme at fornuften sjelden har seiret disse årene. Livet har måttet vike for hormoninjeksjoner, gynekologtimer og et tullete sinn, verden har snurret mens min lille boble har stått stille. Men et avbrutt forsøk, DET vil jeg i alle fall ikke ta sjansen på. 

Så her sitter jeg, fornuftens budbringer, og feller tårer over et valg jeg for en gangs skyld har tatt selv. Det er BARE 4 uker, 4 uker lange som et halvt år. Så får jeg bare håpe at den ledige plassen kan glede noen andre som har ventet lenge... 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar