tirsdag 19. april 2016

Livstegn fra en lykkelig mamma!

Jeg tenker ofte at det er så rart å være her. Å være mamma. Endelig, etter alle disse årene, etter alle kampene vi har kjempet sitter vi nå her med den nydeligste lille jenta i fanget. Vi tar oss i å bare stirre og stirre, umettelige, totalt forelsket. 

I september, ved siste innlegg, var jeg omtrent halvveis i svangerskapet. Det  gjorde godt å ta en "pause fra IVF", å legge det på hyllen en stund. Jeg begynte virkelig å kose meg med den voksende magen etter det, og den bare vokste og vokste. :) 
Et helt problemfritt svangerskap ble det ikke, og jeg måtte gå noen runder med meg selv for å gi meg selv lov til å kjenne på tunge dager. Det var denne stemmen i hodet som sa at jeg ikke kunne klage, jeg var jo en av de som faktisk ble gravid. Jeg følte lenge at jeg ikke hadde rett til å syntes det var tungt, hadde ikke rett til å gråte... Å ha vært ufrivillig barnløs gjør virkelig noe med tankesettet. 

Så, midt på vinteren sa det plutselig plask, flere uker før termin. Jenta mi var på vei! :)


Fødselen var så fin. Tøff, selvfølgelig, men å kjenne på urkreftene, å kjenne kroppen gjøre det den er skapt for å gjøre... FOR en opplevelse!!! Og på den andre siden av opplevelsen lå den nydeligste, høyt ønskede lille skatt. Hjertet mitt rant over av kjærlighet! <3


Vesla er nå 3 måneder gammel, og dagene fylles med amming, bleieskift og masse kos. Jeg lever fra det ene smilet til det andre, har aldri sett noe så vakkert som smilet og latteren fra min egen lille baby. Og den lille, sterke hånden som kjærlig griper rundt fingeren min.... *smelt*  <3 <3 <3





Tankene om IVF ligger i en skuff bakerst i hjernen min, godt pakket inn i en herlig ammetåke. Innimellom dukker de frem igjen, som i dag, og pirker meg litt på skulderen. Det føles så fjernt, som en annen tid... og det var det jo på en måte også. Allikevel kommer jeg alltid til å ha med meg den tiden i hjertet mitt, godt plassert under tykke lag med ydmyk kjærlighet! <3


Og om en liten stund ønsker vi jo å se om en av eskimoene våre i fryseren har lyst til å bli en lillesøster eller -bror. :)