mandag 22. juni 2015

Lutinus eller Crinone?

I løpet av disse rundene med assistert befruktning har det vært noen medisiner å forholde seg til. De fleste har vært "satt" og uten valgmuligheter, hvilket egentlig har vært helt greit for min del. Jeg mener, hvordan vet man hvilke man skal velge om man fikk muligheten?

Det samme gjaldt ikke for progesteronstøtten. Ved første forsøk fikk jeg resept på Lutinus, ingen spørsmål om hvilken jeg ville ha. Like greit, hvordan skulle jeg vite det? Fra andre tilbakeføring var det spørsmål om hvilken jeg ville ha. Syntes Lutinus var helt greit og fortsatte med den. Nå på siste forsøket spurte legen om jeg ville prøve Crinone, og jeg har nå testet begge.

En kort oppsummering:

Lutinus

  • Tablettform
  • Innføres dypt i skjeden med applikator eller finger (legen rådet meg til å bruke fingeren da dette var enklere enn applikatoren, samt at det kun følger med en applikator til en ukes bruk som må vaskes hver gang). 
  • Tas 3 ganger daglig; morgen, middag og kveld.
  • Syntes det var lite gris med den, men måtte bruke truseinnlegg da noe alltid kom ut.
Fra Felleskatalogen om Lutinus:


Progesteronstøtte


Crinone
  • Gel- form
  • "Hylsen" innføres dypt i skjeden før man klemmer ut gel'en. Veldig enkel i bruk. 
  • Tas 2 ganger daglig; morgen og kveld.
  • Jeg trodde det skulle være mer gris med denne, men syntes den var overraskende grei i bruk. Det kom noen klumper ut igjen, som regel i løpet av natten, men dette var enkelt å vaske bort. 
Fra Felleskatalogen om Crinone:


Jeg regner med at begge deler er like bra, at de er like effektive og virker slik de skal. Det blir mer et spørsmål om preferanse, og her er det nok like mange meninger hver vei.

Av bivirkninger har jeg merket lite utover de obligatoriske ømme pupper og "murring" (dette merker jeg forskjell på i forhold til naturlig syklus). Jeg vet noen får til dels mye bivirkninger av progesteronstøtten (hodepine, trøtthet osv), men der har jeg sluppet unna. 

Med et tilbakeblikk vil jeg nok si at jeg fortrekker Crinone. Jeg syntes ikke det var noen voldsomt stor forskjell i bruk og "griseri" på disse, men Crinone skal tross alt bare tas 2 ganger om dagen. Denne forskjellen var for meg veldig merkbar etter mange runder, og det er rett og slett en medisin- alarm mindre hver dag. Ikke minst dersom man blir gravid ved fryseforsøk og må fortsette hele 1.trimester. 

Ulempen med Crinone er at man må dra med seg hele hylsen på 10-12cm i veska hvis man skal noe mot en liten Lutinus- pille i lommen. 

Hvis du, som meg, har vært igjennom mange forsøk som ikke har resultert i graviditet kan det absolutt være verdt å prøve den andre (hvilken det nå enn måtte være). Som legen sa til meg: "Det skader ikke å prøve noe nytt, og vi vet ikke om dette er den lille endringen som skal til for å lykkes". 

Til slutt kommer jeg ikke unna at jeg ble gravid når jeg brukte Crinone. Jeg kommer uten tvil til å bruke denne hvis vi skal inn i en ny runde. 

fredag 12. juni 2015

Helt ufattelig lykkelig!

Plutselig er det gått nesten et halvt år siden jeg skrev om "kunsten å ta pause", og i dette ligger hele svaret. Jeg tok pause! Dessverre innebar det å helt og holdent ta pause fra internett også: ingen blogging, ingen lesing av andre blogger, forum og graviditetsrelaterte artikler. Og hvis noen lurer så kan jeg anbefale det på det sterkeste: Denne våren har jeg levd! Jeg kan med sikkerhet si at det ikke har gått en dag uten at jeg har tenkt på emnet baby, men jeg har klart å legge det i litt mer bakgrunnen.

I slutten av april startet jeg på Synarela, siste offentlige forsøk. En god måned senere tok vi ut 8 fine, modne egg og befruktet disse i petriskålen. 5 ble befruktet, 2 satt inn og 3 fryst ned. Og gjett hva: JEG ER GRAVID!!!


Embryo

Det føles så alt for utrolig og det har nok ikke egentlig gått opp for meg enda. Alt føltes som et vanlig (negativt) forsøk helt frem til rugedag 9. Denne dagen hadde jeg et alvorlig utbrudd av snørr og tårer og fortvilelse over de samme velkjente mensmurringene. Så, rugedag 10 var alt brått litt annerledes og det fortsatte de neste dagene. Jeg tror nok jeg egentlig visste det innerst inne, men jeg turte ikke stole på kroppen. Morgenen rugedag 12 tok jeg en graviditetstest før jeg skulle ta blodprøve, jeg klarte bare ikke vente lenger. Jeg angret umiddelbart. Det poppet ikke opp en strek med en gang slik jeg hadde forestilt meg, og jeg var sikker på at den var negativ. 5 minutter senere kikket jeg på denne testen:


Svak strek
Kan dere se den svake streken til venstre? 


Det viste seg at den bare var svak fordi jeg hadde løpt for mye på do. hCG- verdien på 229 var høy og fin, og jeg var virkelig gravid!

I to dager nå har vi bare gått rundt hverandre og smilt, helt satt ut av spill over at vi endelig har fått det til. Tenk at det skulle gå på 3. forsøket! Jeg er trøtt og oppblåst og lykkelig! :)