Tenk at det er mulig å ønske seg noe så sterkt, og samtidig ikke ønske det i det hele tatt. Å vente med lengsel (oh yes, the drama) på noe man håper ikke kommer. Ja, jeg snakker om tanta og jeg venter fortsatt på henne.
Etter julen var det på nytt ventetid, og jeg hadde ikke så mye å skrive om. Disse ukene mellom forsøkene er for meg et stort vakum, en tid hvor jeg bare venter på å gå i gang igjen. Jeg kastet meg inn i hverdagen med alt jeg hadde, bestemt på å jobbe masse og gjøre enda mer så ukene skulle fly av sted. Det har vært godt å leke arbeidsnarkoman, ukene har virkelig flydd!
Jeg er så heldig å ha en arbeidsgiver som gir meg all frihet jeg trenger til det vi holder på med. Jeg trenger ikke lure på om det er greit å ta fri til undersøkelser, bruke en time av arbeidsdagen på å sitte i telefonkø til Riksen, dra hjem for å hente medisiner, være distre når jeg er på medisiner, gråte når jeg behøver... Å møte så stor forståelse fra sjefen, at han heier på oss og venter med oss er virkelig ikke noe jeg tar for gitt. Det er ingen selvfølge, men det har vært helt uvurdelig. Da føles det også veldig godt å kunne gi litt ekstra nå når overskuddet er der igjen.
Men så var det denne ventingen. Tanta skulle ha kommet forrige uke, men hun har ikke vist skyggen sin engang. Etter forrige ferskforsøk var hun også litt sen, men det var snakk om 2-3 dager, ikke 8. Det er ingen mensmurring, ingen ømme pupper (som jeg alltid har en uke før), ingen PMS... det er rett og slett dønn stille. Gjennom ett år med Lutinus har jeg jo også blitt godt kjent med den berømte livmortappen, og den oppfører seg også annerledes. Den har faktisk stukket av og gjemt seg, noe jeg ikke har opplevd tidligere.
Så her sitter jeg, da. What to do? Skulle så ønske jeg kunne rope "VI HAR KLART DET PÅ EGENHÅND", men jeg har jo selvfølgelig sjekket dette også. A big fat negative! Soleklart, det hadde vel vært for mye å håpe på.
Ventingen fortsetter og jeg drømmer i det stille om at forrige eggløsning kom litt sent og at den negative testen bare var tatt litt for tidlig... Eller at tanta kommer snart så vi kan gå i gang igjen!
To be continued..... :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar