Kvitteringer og HELFO

Vi har nå kommet dit at vi kan begynne å få refundert utgifter fra HELFO. Kvitteringer er samlet i en konvolutt og skjemaer utfylt. Ved en tilfeldighet oppdaget vi i dag at alle kvitteringer må være spesifisert, det holder ikke med reseptnummer/navn etc, som vi nå ser at mange kvitteringer har.

Jeg må ærlig si at tanken har ikke slått meg engang før nå. Jeg kan heller ikke huske å ha lest eller sett informasjon om dette tidligere (tilfeldig at jeg spurte damen på apoteket på riksen). Så shame on us, da blir det jobben med å dra tilbake til apotekene og få skrevet ut nye.

Til alle IVF'ere:

Husk spesifiserte kvitteringer!

Til dere som jobber på apotekene:

Vær så snill og spesifiser kvitteringene våre, selv om vi glemmer å be om det! Det sparer både dere og oss for ekstra jobb.

En tullete dag

Akkurat nå er det litt kaotisk i hodet mitt. Jeg syntes jeg hadde planlagt desember SÅ bra og følte at jeg hadde kontroll over prossessen. Visste sånn ca når jeg skulle starte med sprøyter i forhold til planlagt egguttak, og alle besøk og aktiviteter var planlagt rundt dette. Så var vi på kontroll på sykehuset for å sjekke at Synarela hadde gjort jobben sin, og det hadde den: slimhinnen i livmoren var tynn som en strek!

Elefanten i rommet

Jeg liker tenke at jeg takler alt dette så bra. Og jeg tror jo egentlig at jeg gjør det, føler meg liksom litt superwoman når jeg tenker på alt vi går igjennom. Alle oppturer og nedturer (foreløpig flest av sistnevnte), håpet, sorgen, kampen, legetimer, medisiner.... Og når klumpen i halsen blir for stor og elven av innestengte tårer truer med å flomme fritt, ja da gråter jeg alt jeg makter, plukker meg opp igjen og fortsetter å kjempe. For det finnes ikke noe alternativ.

Men i dag kom meldingen igjen, den som egentlig er det fineste på jord, men som for meg blir det konstante slaget i trynet. Den som forteller om den skjønneste lille skapning som endelig har kommet til verden. Og jeg hater virkelig mine egne følelser. Hater at jeg egentlig ikke vil høre om det. Hater tårene. Hater at jeg ikke klarer å være oppriktig glad. Og jeg hater å erkjenne elefanten i rommet: jeg er sjalu!

Nedregulering

Nå er det en uke siden jeg begynte å spraye (Synarela). Jeg nevnte i et tidligere innlegg at jeg ikke hadde noe særlig med bivirkninger utover lette hetetokter. Dette må jeg nå korrigere.

Min sinnsstemning er påfallende lik som forrige gang, og vi kan ikke helt påberope oss den samme lettelsen over å "endelig" være i gang. Nå har vi jo holdt på med medisinering mesteparten av tiden de siste 8 månedene, og det er kun med Synarela jeg blir slik.

Drømmeland

Å, herlige, skumle drømmer!

Kili seng fra sprell.no

Jeg tusler stadig gjennom babyavdelinger i klesbutikker, sveiper innom Sprell (for der står den, den babysengen jeg gleeeeder meg til å kjøpe), ser på strikkeoppskrifter, barnevogner, bilseter, tripptrapp-stoler, tapeter. Jeg har til og med planlagt det praktiske rundt å lage sunn og næringsrik mat når man er over ammeperioden... For ikke å snakke om alle hensyn når vi først pusser opp nå: et gulv som er godt for små babyknær, en sofa som tåler å bli griset til, et trygt kjøkken, en praktisk gang med masse oppbevaring og slitesterkt gulv....

Ventetider med IVF - forsøk 2

Jeg tok en titt på statistikken og ser at det er veldig mange lesere på innlegget Ventetider med IVF.  Jeg har ikke tall på hvor mange googlesøk jeg selv gjorde mens vi ventet, det blir jo nærmest altoppslukende når man helst skulle vært gravid i går. Her er en liten oppdatering på ventetider i 2. forsøk.

Å planlegge for hormonkjør!

Oh yes, da er det straks tid for å regulere hormoner igjen! Nesesprayen står klar og vi har begynt å forberede oss.

Selv om nedreguleringen gikk relativt smertefritt sist runde sies det at man kan reagere forskjellig hver gang. Jeg var en engel sist (ja, det er helt sant og bekreftet av min kjære) og svevde på rosa skyer, men sjansen for at jeg blir et hormontroll denne gangen er definitivt der.

Når det er sagt så er jeg ganske sikker på grunnen til denne "engleoppførselen":

Assistert befruktning og akupunktur

Jeg har tenkt mye på akupunktur og vurdert frem og tilbake om jeg skal gi meg i kast med dette i forbindelse med vårt neste forsøk. "Tenk om det hjelper" og "helgardering" er definitivt fremtredende tanker. Jeg er selv veldig glad i disse nålene og har hatt utbytte av slik behandling i andre sammenhenger, men jeg kjenner veldig på usikkerheten her.

Det er lett å finne solskinnshistoriene, et lite googlesøk ramser opp en drøss, og tenk så flott om det bare var dette som skulle til! 

Jeg syntes det er viktig å vurdere flere aspekter før man eventuelt går i gang med et slikt opplegg i tillegg til alt man skal igjennom med assistert befruktning:

IVF forsøk 2

Nå er vi snart i gang igjen!!

Jeg har alltid syntes mensen er noe herk, men nå gleeeeder jeg meg til hele syklusen. Gleder meg til å starte på Synarela, til å bli heit (ja, disse hetetoktene ) gleder meg til mensen som kommer en uke etterpå, gleder meg til magen skal bli full av små stikk og blåmerker, gleder meg til kontrollene...

Jeg syntes tiden mellom forsøkene er det vanskeligste med følelsen av å ikke gjøre noe aktivt selv, derfor ble jeg SÅ glad når det var en ledig plass til oss så raskt.

Heia IVF! Denne gangen skal det bli barn! :)