tirsdag 18. november 2014

Elefanten i rommet

Jeg liker tenke at jeg takler alt dette så bra. Og jeg tror jo egentlig at jeg gjør det, føler meg liksom litt superwoman når jeg tenker på alt vi går igjennom. Alle oppturer og nedturer (foreløpig flest av sistnevnte), håpet, sorgen, kampen, legetimer, medisiner.... Og når klumpen i halsen blir for stor og elven av innestengte tårer truer med å flomme fritt, ja da gråter jeg alt jeg makter, plukker meg opp igjen og fortsetter å kjempe. For det finnes ikke noe alternativ.

Men i dag kom meldingen igjen, den som egentlig er det fineste på jord, men som for meg blir det konstante slaget i trynet. Den som forteller om den skjønneste lille skapning som endelig har kommet til verden. Og jeg hater virkelig mine egne følelser. Hater at jeg egentlig ikke vil høre om det. Hater tårene. Hater at jeg ikke klarer å være oppriktig glad. Og jeg hater å erkjenne elefanten i rommet: jeg er sjalu!



Av hele mitt hjerte, det er ikke det at jeg ikke ønsker denne lykken for andre. Det gjør jeg! Men jeg ønsker den også for meg selv. For oss. Jeg tror ikke egentlig at jeg er noe dårlig menneske, men jeg må si at jeg føler meg som ett. Føler meg skikkelig egoistisk og... dritt! Og denne sirkuselefanten har nå satt seg rett på ræva i halsen min og nekter å flytte seg. Jeg har lyst til å gråte, skrike, banke i veggen... Ja, på butikken i stad hadde jeg faktisk lyst til å lugge noen (at det går an, ikke sant?).
Gees, for en suppe!!

Så her kommer min lille flukt, rett tilbake i drømmeland. Min egen lille verden der jeg fantaserer om alt det fantastiske jeg også skal få oppleve en dag. Og der fant jeg denne filmen... Har dere sett noe så nyyyydelig??




Steg for steg er jeg snart tilbake på sporet igjen og kan glede meg over den skjønneste lille som kom til verden i dag. Jeg må bare se denne filmen 17 ganger først.... 

7 kommentarer:

  1. Du er ikke noe dårlig menneske selv om du føler det sånn! Det der er bare sånn det blir, helt normalt. Det er vanskelig å glede seg over andres lykke gang på gang, når man så sårt ønsker det samme for en selv, men ennå ikke har fått oppleve det. Noen klarer selvsagt å bli 100 % oppriktig glade, men det er også helt normalt å kjenne på det som du kjenner på. Jeg har det på akkurat samme måten, hvis det er noen trøst ;) Nydelig video, forresten, fikk tårer i øynene. Håper du har sett den nok ganger til å være "back on track". Det gjelder å ikke gi opp håpet! Det skal ordne seg for deg (og meg;)) en dag også!!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for fine og oppmuntrende ord! Og takk for at du deler dine egne følelser. Det er jo litt godt å høre at man ikke er helt på villstrå med alle disse følelsene, at noen kan kjenne seg igjen i det. Dette er første gang jeg virkelig har erkjent at jeg er sjalu... det var egentlig litt godt, selv om det er vondt å ta og føle på.

      Du er kanskje også i IVF-karusellen? Håper dere har en fin tid selv om storken lar vente på seg og jeg ønsker dere herlig lykke fremover! De fleste storkene finner jo faktisk frem til slutt. :)

      Ps. I dag fant jeg faktisk en nydelig velkommen-til-verden-gave til den lille, og det kjentes litt bedre med en gang. Og filmen er sett mange ganger. :)

      Slett
  2. Sjalu er jo i ikke noe godt ord, men dessverre så dukker den følelse opp i en slik situasjon - og jeg mener faktisk at det er helt legitimt i vårt tilfellet! :) Det handler ikke om å ikke unne andre noe godt.
    Så fint at det føles litt bedre og at du har funnet en fin gave :)
    Det er jeg som kommenterte innlegget ditt om ventetider, så jeg skal snart på IVF-karusellen selv, ja. Orket ikke vente i det offentlige, så skal i gang med ett forsøk privat mens vi står i kø i på Rikshospitalet. Det koster en del penger, men var riktig da jeg holder på å stryke med av ventingen. Så starter på sprøyter i kveld!! Skjønner jeg må belage meg på at nedturer kan komme, men som jeg sa så må vi ikke gi opp håpet!! :)

    Bloggen din er så fin, du er så flink til å beskrive situasjonen, tanker og følelser :) Kjenner meg masse igjen.

    Ønsker deg en god helg! :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Åååh!! Så spennende at du er i gang med sprøyter allerede!! :D det gikk jo veldig raskt i det private, må være utrolig deilig!

      Koselig å høre fra deg igjen, da blir det veldig spennende veldig snart. Hvordan gikk nedreguleringen for deg? Håperhåperhåper at du ikke trenger mer kontakt med sykehuset etter dette! Lykke til!!!!! :)

      Slett
  3. Ja, det er veldig spennende - og det gikk så fort - det var befriende :) Slapp nedreguleringsfasen, så kunne starte rett på sprøyter (kort regime). Det var også deilig (selv om samboeren min måtte sette den første sprøyten ;) - snakk om pyse!) Men er litt fare for overstimulering, så håper legen følger godt med! Det er for godt til å være sant hvis det går på første forsøk, men belager meg på flere. Men om det ikke går på dette privatforsøket, blir det ikke så ille å vente til vi er inne i det offentlige.

    Det blir vel innsett på deg også i desember, gjør det ikke? Håper virkelig det klaffer for dere denne gangen!!!! :)

    SvarSlett
  4. Yup, her blir det uttak og innsett rett før jul. Må spraye litt lenger pga kapasitet, men det gjør i grunn ingen ting. Begynner nok med sprøytene om et par uker tenker jeg. Jeg er også skikkelig pysete med sprøytene og samboer har oppgaven der. ;)

    Jeg krysser alle fingrene for oss begge, kanskje desember-eggene er de som gjelder!! :D

    SvarSlett
  5. La oss virkelig satse på det! :D Lykke til med spraying og sprøyter så lenge :)

    SvarSlett