Om sorg og omsorg - brosjyre fra Ønskebarn

Når vi gikk inn i tilværelsen som ufrivillig barnløse ble hele verden snudd på hodet. Plutselig visste vi hvorfor vi ikke fikk det til, og det skjedde veldig brått. Mistanken lå der, det var jo derfor vi ba om utredning, men det kom som et sjokk og tårekanalene mine var utømmelige. Perioden som fulgte var tung og jeg kunne gråte hele tiden; på jobb, på bussen, i bilen, på toalettet... hvor som helst.

Medisiner og bivirkninger

Jeg ser at veldig mange blir litt "mettet" på bivirkninger av alle medisinene vi må ta gjennom et forsøk. Jeg har ikke vært så plaget og syntes det meste har vært helt greit. Jeg er ellers frisk (vår utfordring er sperm), og lite plaget av hormoner til vanlig.

Her er litt kort om mine erfaringer så langt. Prisene er fra 2014.

"Men kan dere ikke bare adoptere da?"

Til dere som ikke er barnløse, dere som kjenner noen som er ufrivillig barnløs og dere som kanskje ikke vet at dere kjenner noen:

Det er jo godt ment, vi skjønner det alle sammen. Vi skjønner at kommentarer ikke er ment å såre, at det kan være vanskelig å vite hva man skal si, at man ønsker å gi en oppmuntring, at man ikke forstår. Men det er også veldig vanskelig å være ufrivillig barnløs. Det rett og slett beintøft!

Vi må huske å le!!

Det er så lett å grave seg ned i denne prossessen. Alt for lett. Og jeg er sikker på at de fleste av dere som er i samme situasjon vet hva jeg snakker om. Så til alle dere fantastiske ivf-fightere: vi må ikke glemme å le!

Ventetider med IVF

NB! Jeg ser det er mange som fortsatt leser denne artikkelen. Gjør oppmerksom på at det nå er en stund siden denne ble skrevet og ventetidene har forandret seg en del siden vi startet opp. 


Før vi kom i gang med IVF prossessen var jeg et eneste stort spørsmålstegn. Det var så mye jeg lurte på og så mye jeg ikke visste at jeg lurte på. Jeg brukte nettet flittig men så etter hvert at mange innlegg var gamle og ikke nødvendigvis relevante i nåtid, spesielt vedrørende ventetider. 

Her er litt om ventetidene vi har opplevd ved IVF- avdelingen på Riksen (2013-2014)

Min stork er en gammel mann med kart og kompass

Og det har vi innsett for en stund siden; "gamlemåten" fungerer ikke for oss!

Etter år med prøving, venting, håp, nederlag og fortvilelse sitter vi fortsatt her uten barn. "Lillerommet", som jeg gleder meg til en gang å kunne kalle barnerommet, står der og venter. Det går raskt mot en ny jul med alle andres barn, julegaver til alle andres barn og nye uker med venting.

Vi har fullført vår første ICSI (offentlig) med totalt 6 perfekte embryo satt inn (1 fersk, 5 frys), og ingen av de ble noe mer enn noen få celler. Hvert forsøk har vært forskjellig med symptomer som tolkes i alle retninger, smerte, forventning, glede og tårer... Men håpet lever i aller høyeste grad! Sett i perspektiv har vi tross alt hatt et befruktet embryo nesten hver måned, og DET er jo egentlig ikke så værst. Biologien ser altså ut til å fungere så langt, vi trenger bare litt superlim på blastocysten! :)

Så kjære julenisse, i år ønsker jeg meg en ny GPS til storken min!