En tullete dag

Akkurat nå er det litt kaotisk i hodet mitt. Jeg syntes jeg hadde planlagt desember SÅ bra og følte at jeg hadde kontroll over prossessen. Visste sånn ca når jeg skulle starte med sprøyter i forhold til planlagt egguttak, og alle besøk og aktiviteter var planlagt rundt dette. Så var vi på kontroll på sykehuset for å sjekke at Synarela hadde gjort jobben sin, og det hadde den: slimhinnen i livmoren var tynn som en strek!

Det var kaotisk på IVF-avdelingen på Riksen. Legen hadde ikke tid til å gjøre mer enn det helt nødvendige, resten måtte vi ta med sykepleier. Og det var ikke før jeg kom ut i gangen at det gikk opp for meg at det stod sprøytestart samme dag, ikke om en god uke som jeg forventet. Heldigvis var sykepleier rolig og tydelig og tok seg god tid med oss, og vi gikk igjennom planen og fikk svar på spørsmålene vi hadde. 

Jeg kjenner at jeg er veldig glad vi har vært igjennom dette før, og føler virkelig med de som opplever et slikt kaos ved første møte med sykehuset. Som om det ikke er stressende nok å gå igjennom denne behandlingen allerede... 

Når det er sagt så har jeg stor forståelse for at det kan "brenne" litt der til tider også. Det er rett og slett mennesker i alle ledd og vi blir syke, gjør feil, har syke barn, turnuser som ikke går opp osv. Når jeg hadde roet meg litt var det fint å tenke på at det er en gjeng med ildsjeler som jobber iherdig for at alle skal bli gravide, raskest mulig og med best mulig resultat. Verdt å tenke på når man kjenner den beryktede "samlebåndfølelsen" på kroppen. :)

Og så er vi i gang igjen. Ikke nok med det så har jeg satt min første Gonal-sprøyte på meg selv! Snakk om mestringsfølelse!! :D Etter å ha tillatt meg selv å være tummelumsk i hodet skal jeg bare nyte de neste dagene. Nyte at kroppen gjør som den får beskjed om, puste, leve, kjenne frisk kald (?) vinterluft i kinnene, le, spre god energi og bare ha det fantastisk!