torsdag 24. september 2015

Vårt liv med IVF

Jeg sitter her i kveld og ser tilbake på de siste årene. Så mye turbulens, håp og gleder, sorger og mismot. En karusell av følelser som ingen av oss visste hvordan ville ende. Nå sitter vi her og er så lykkelige at vi knapt vet hvor vi skal gjøre av oss.

Jeg startet denne bloggen for å kunne dele vårt liv med IVF, vår kamp for nettopp denne lykken, for å få oppleve det som for så mange er en selvfølge. Etter mange år og totalt 7 runder på Riksen lykkes vi  med å bli gravid for første gang... så med å beholde spiren... Og nå vet vi at vårt lille mirakel er en frisk og vakker liten jente. 

Denne bloggen skulle handle om livet som ufrivillig barnløs, ikke om svangerskap og småbarnsliv, og jeg kommer derfor ikke til å skrive mer på en stund. Jeg trenger nå å legge IVF litt bak meg, fokusere på det som er og det som kommer. Om en god stund skal vi kanskje i gang med søskenforsøk, og da vil nok oppdateringene komme igjen...

Jeg leser flere steder at ventetidene for assistert befruktning har blitt lenger, og det syntes jeg er ufattelig leit. Jeg håper så sterkt at flere fantastiske leger og sykepleiere får utdanning innen dette slik at disse "helvetesukene" med venting blir litt færre. For det værste er virkelig ventingen...

Rikshospitalet har oppdatert sin brosjyre om assistert befruktning, og jeg anbefaler alle som vil vite mer om prosessen å lese den. (Les den her.)


Til alle dere som fortsatt kjemper for babydrømmen: IKKE GI DERE! Jeg håper så inderlig at dere lykkes til slutt og at dere har gode og forståelsesfulle venner, familie og kollegaer rundt dere.

Takk til alle som har lest og fulgt meg på denne reisen.

De varmeste klemmer fra Hele mitt hjerte  <3

Gravid med IVF/ ICSI


4 kommentarer:

  1. Takk for alt du har delt ♡ og til lykke med den deilige tiden dere har foran dere; foreldrelykken! Jeg ønsker dere alt godt ♡ Silje B

    SvarSlett
  2. Tusen takk for at du deler! Har funnet mer trøst i dine flotte ord enn i mye annet jeg har sett på nett. Din historie er så lik min. Vi er 11+2 nå så vi er ved den magiske grensen. Jeg lurer på om du vil dele hvorvidt du brukte crinone/lutinus lenger enn uke 10 og om du trappa ned eller hva din erfaring/historie er med det. Er deg evig takknemlig om du vil dele! Masse lykke til kjære deg! Takk for at du gjorde dagen min!

    SvarSlett
    Svar
    1. Åhh! Gratulerer så mye!! Så deilig det er å nå de magiske 12 ukene! :)

      Det siste (lykkelige) forsøket brukte jeg Crinone, og i og med det var ferskforsøk fikk jeg beskjed om å slutte når vi fikk positiv test (uke 4). Jeg kunne riktignok bruke opp pakken om jeg ville, og gjorde det, så sluttet brått uke 5. Syntes det var fryktelig skummelt, men det gikk helt fint! :) (og det var utrolig deilig å være ferdig med alle medisiner)...

      Takk for fine ord, kjære du, og lykke til videre med magen og det lille vidunderet! Moroa begynner nå! :D

      Slett