Helt ufattelig lykkelig!

Plutselig er det gått nesten et halvt år siden jeg skrev om "kunsten å ta pause", og i dette ligger hele svaret. Jeg tok pause! Dessverre innebar det å helt og holdent ta pause fra internett også: ingen blogging, ingen lesing av andre blogger, forum og graviditetsrelaterte artikler. Og hvis noen lurer så kan jeg anbefale det på det sterkeste: Denne våren har jeg levd! Jeg kan med sikkerhet si at det ikke har gått en dag uten at jeg har tenkt på emnet baby, men jeg har klart å legge det i litt mer bakgrunnen.

I slutten av april startet jeg på Synarela, siste offentlige forsøk. En god måned senere tok vi ut 8 fine, modne egg og befruktet disse i petriskålen. 5 ble befruktet, 2 satt inn og 3 fryst ned. Og gjett hva: JEG ER GRAVID!!!

Det føles så alt for utrolig og det har nok ikke egentlig gått opp for meg enda. Alt føltes som et vanlig (negativt) forsøk helt frem til rugedag 9. Denne dagen hadde jeg et alvorlig utbrudd av snørr og tårer og fortvilelse over de samme velkjente mensmurringene. Så, rugedag 10 var alt brått litt annerledes og det fortsatte de neste dagene. Jeg tror nok jeg egentlig visste det innerst inne, men jeg turte ikke stole på kroppen. Morgenen rugedag 12 tok jeg en graviditetstest før jeg skulle ta blodprøve, jeg klarte bare ikke vente lenger. Jeg angret umiddelbart. Det poppet ikke opp en strek med en gang slik jeg hadde forestilt meg, og jeg var sikker på at den var negativ. 5 minutter senere kikket jeg på denne testen:

Kan dere se den svake streken til venstre? 

Det viste seg at den bare var svak fordi jeg hadde løpt for mye på do. hCG- verdien på 229 var høy og fin, og jeg var virkelig gravid!

I to dager nå har vi bare gått rundt hverandre og smilt, helt satt ut av spill over at vi endelig har fått det til. Tenk at det skulle gå på 3. forsøket! Jeg er trøtt og oppblåst og lykkelig! :)