"Alle vet" jo at det er større risiko for spontanabort før uke 12, og alt før denne uken føles på mange måter veldig usikkert. Jeg har vært så dum og tråle rundt på nettet også, lest forum og artikler og virkelig fått gravert denne risikoen dypt i margen. Jeg har ikke èn gang googlet ordet "spontanabort" men det har likevel klart å finne meg gang på gang. Og jeg har grått... Grått for alle de som uken før var i gledesrus over det lille knøttet som vokste, for så å finne ut at alt var slutt. Og jeg har vært livredd for at jeg skulle bli den neste.
Så måtte jeg si STOPP! Og jeg måtte snu tankene til å tenke at det faktisk er størst sjanse for at det går bra. 15% sannsynlighet for SA betyr 85% sannsynlighet for en frisk baby. Etter å ha sett et bankende hjerte i uke 8 er sannsynlighet for SA sunket til 5%. Det betyr 95% sannsynlighet for at det går bra. Jeg fant dette veldig beroligende og syntes det var utrolig godt å huske på at risikoen blir mindre for hver uke.
Tallene ovenfor er hentet fra denne artikkelen om risiko for spontanabort.
Så nå er vi altså her, i uke 12. Bare noen dager til uken er fullgått og jeg tar meg selv i å virkelig erkjenne at vi skal ha en baby. Det er ikke lenger et embryo, det er nå et foster. En liten baby som bare skal vokse og modnes. Sent på vinteren skal vi faktisk bli foreldre! Er dette virkelig??
Vi har så smått begynt å tenke og planlegge for den lille. Så mye har vært planlagt langt bak i hodet, og det er så deilig å kunne ta disse tankene og ønskene frem i lyset. Barnevogn, seng, klær, bilsete... Ja, stort og smått. Fødeplass er i orden, dato for OUL er satt og første time hos jordmor (langt der fremme) er booket. Livet føles så annerledes...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar