Befruktning på laboratoriet

I dag har jeg vært Roen i egen høye person. Rolig og avslappet gled jeg ut av søvnen, stod opp mens det var mørkt og rolig, drakk en kopp kaffe i et stille hjem... rolig... lav puls... gode tanker... deilig formiddag....

Så ble klokken 14:00! Jeg tuller ikke når jeg sier at pulsen skjøt i været på slaget 14, en halvtime før vi skulle ringe laboratoriet for å høre om de kjempestore eggcellene hadde akseptert de bittesmå sædcellene og blitt befruktet. Ææææ!!! Og den siste halvtimen virkelig sneglet seg av gårde....saaaaakte.... Klokken 14:24 klarte jeg ikke mer og kastet jeg meg på telefonen til laboratoriet.

Av de 7 eggene var 6 meget fine, og de utførte ICSI på disse. De 6 små har nå hatt en lang natt med kos og kurtisering og blitt til 4 flotte befruktede egg. 

ICSI - en sædcelle føres inn i egget

Dette er bra saker, vi er veldig klar over det. Men jeg husker godt at vi var mer ekstatiske under første forsøk når vi hadde 15 befruktede egg. Det føles som sjansene er mye mindre nå, med færre egg å ta av. Samtidig er det kanskje bra? Kanskje de er bedre? Kanskje de er sterkere? Kanskje de er friskere? Kanskje et av disse endelig skal bli til vår etterlengtede baby? For alt vi trenger er ett gullegg! Gullegget! 

Vi er veldig spente på morgendagen når vi endelig skal få vite Svaret. Har de delt seg? Ser de fine ut? 

Det er bare en natt igjen til vi får vite... Jeg tror det kommer til å bli bra! :)